|
|
|
2003 Våre første dykk i Eitråga !
Det første
dykket, vi
er nede ved vannkulpen 30-40 meter inn i den tørre delen av grotten. Det sitter
flere løse steinblokker i taket
men vi vurderer det trygt etter som ras oftest skjer i fbm. frostsprengning om
våren, men beveger oss allikevel minst mulig under området med de løse steinblokkene. Det
kribler i kroppen etter å få komme ut i vannet, når jeg legger meg flat ut i
vannet brer roen seg utover i kroppen. En flat og bred gang åpner seg etter ca
15-20 meter. Gulv og tak består av sand skifer stein, så jeg er forberedt på
dårlig sikt på hjemveien. Jeg har sidemonterte 7 L flasker på meg men det er
allikevel så trangt at jeg subber i både gulv og tak. Etter
noen meter ser jeg at det går en renne i taket 2-3 meter til høyre
for linen, og bestemmer meg for å flytte linen dit på veien ut igjen, slik at
de neste dykkene blir enklere. Motstrømmen kjennes godt å det er tungt å
svømme så jeg bruker hendene mye for å trekke meg fremmover. Etter en fin
tur ca 80 meter inn har jeg brukt 1/3 av pustegassen, så jeg snur og begynner på
veien ut. Da jeg begynner å jobbe med å flytte linen fikk jeg rett. Det
ble raskt null sikt, store kaker med sand stein raser ned i hode på meg pga
luftboblene som raser oppover i taket foran meg mot grunnere vann. Jeg
hadde akkurat sjekket flaske trykket å det var rikelig, computeren måtte jeg
presse helt inn til maska for å se dykketiden og tenkte at det blir sikkert bedre på neste
dykk.
Dykk 2, inn til
130 m og 40 m dyp, plasserte ut dekompresjons gass på 6 og 21 meters dyp for bruk på neste
dykk.
Dykk 3, tiden er inne for det første dyp dykket som er på trimix (helium blanding) og jeg er rimelig skjerpet, jeg vet at det kan bli en ukoselig dekompresjon. For den skal gjennomføres akkurat der det raste mest fra taket på mitt forrige dykk. Men har bestemt meg for at turen er verdt bryet det er å bli plaget litt på dekompresjonen. Men siden Jonas også i mellomtiden har vært en tur inne og plassert ut dekompresjons gass håper jeg at sikten har bedret seg noe. Jonas hjelper meg på med begge de sidemonterte 15 liters flaskene med trimix før jeg legger i vei, ca 120 meter inne åpner grotten seg å det blir god plass mellom gulv og tak men mye smalere. Motstrømmen øker og jeg konsentrerer meg om å holde svømmetempoet nede, jeg bruker hendene mest mulig for ikke å få Co2 oppbygging i lungene siden dybde måleren passerer 50 meter. Jeg når 56 meters dyp og grotten gjør en skarp sving til høyre og går oppover mot grunnere vann. Etter 10-12 meter slutter linen, akkurat slik Morten fortalte at han hadde lagt den. Det kribler litt i hånden som er på vei ned for å finne frem linerullen. Etter raskt å feste linen begynner jeg å svømme, grotten fortsetter bratt oppover, skal dette gå rett opp i luft ? Spennende
å komme inn i et nytt luft kammer, men håper at grotten byr på noe mer. Å
der, rett foran meg etter ca 40 meter ser jeg en stor søyle mellom to like
store løp som fortsetter parallelt. Tanken slår meg med en gang, grunneieren
fortalte han hadde tvilling sønner, dette må få navet "Tvilling løpene".
Jeg er på snutrykk for pustegassen og bunntiden er ute, motvillig fester jeg linen
å legger igjen linerullen til neste dykk. Dekompresjonen går som smurt på
tross av dårlig sikt, og det har som jeg tenkte blitt mye bedre siden det første
dykket.
Dykk 4, fortsatte
med ny line i det venstre av "Tvilling løpene".
Jonas og jeg blir
enige om at vi satser på det venstre løpet, da dette stemmer best med
retningen på grotten. Jonas tar med seg en ekstra stage flaske med 32% nitrox,
for å komme lengre enn meg. Ventetiden går som vanlig sakte, men
stemningen er høy når Jonas kommer ut og forteller at grotten fortsetter like bratt
oppover mot grunnere vann.
Dykk 5, på
det først dypdykket hadde jeg ikke fulle flasker med bunngass, det har jeg nå !
Jeg har også tatt med en ekstra stage flaske med 32% nitrox for å
bruke inn til jeg er på 32 meters dyp så jeg bør komme en del
lengre på dette dykket. Etter at jeg på veien inn har sjekket at
dekompresjons gassen som er utplassert på forhånd er OK og lagt fra meg stage
flasken med 32% nitrox, jobber jeg meg gjennom den dype delen. Vell
gjennom og opp der Jonas har festet linerullen er dybden 46 meter og går
grunnere. Å nettopp derfor løper luftboblene i taket foran meg oppover, det
krystall klare vannet endres raskt til et mudder hull men greit nok. Etter å
ha lagt ut ca 30 meter line smalner det inn til en trang sjakt som går rett opp
2-3 meter. Jeg merker at vann strømmen er borte å jeg skjønner at dette ikke
kan være hovedløpet. Grotten fortsetter innover på et platå, alt rundt meg
er porøs sand stein. Det raser kraftig fra taket rundt meg og sikten er
nå nede i under en meter. Grottegangen smalner inn så mye at det kan bli
problemer med å få snudd seg for å svømme ut igjen. Jeg har mye igjen av
pustegassen men vurderer det som uforsvarlig å fortsette. Når jeg stopper for
å feste og kutte linen kan jeg ikke se hendene mine men forsøker å være
effektiv uten å stresse, for sikten blir raskt så dårlig at det blir mørkt på
tross av at jeg har 100 watts pære i hovedlykten. Etter å ha gått
”blind på linen” min tilbake ned gjennom sjakten er jeg vell ute av
mudder helvete, da kan jeg nesten surfe tilbake på vannstrømmen. På
dekompresjonen løper allerede tankene om hva som skjuler seg i det høyre av
"Tvilling løpene". I solen utenfor grotten i det grønne gresset måler
vi opp resten av linen på rullen og konstaterer at ca 260 meter av grotten er
utforsket og vi har lagt ut 85 meter ny line.
Du kan se på et video klipp fra dette dykket her 4,6 Mb Dykkerne er Jonas Söderberg, Jan Arild Aaserud og med god hjelp av selv utnevnt skjerpa og fotograf Carl Fredrik Donjem.
2004 videre utforsking av Eitråga...Vi hadde i år avsatt en uke til å fortsette fjorårets arbeid med utforskingen av Eitråga. Vi fikk i år anledning til å bo på gården til Joar Eitrå, dette gjorde oss i stand til å utnytte tiden mye bedre.
Vi utførte først to dykk for å sjekke linen og legge ut pustegass for dekompresjon. Deretter ble det utført fire utforskings dykk. Vi la til sammen ut 70 meter ny line i to forsjellige løp, og fant ved hjelp av dette ut at Eitråga har tre overtrykks løp (tunneler som bare har vannstrøm når grotten ikke klarer å ta unna vannmengdene, eks. ved flom).
Ved fjorårets dykking la vi 85 meter ny line i det venstre av tvilling løpene, i år la vi 40 meter line i det høyre løpet. Linen slutter her på 29 meters vanndybde, dette er ca 280 meter inn i grotten fra vannspeilet ved inngangen. På innsiden av restriksjonen ca 100 meter fra inngangen hvor det er større plass, kjørte vi i år scooter gjennom den dype delen av grotten hvor det også er sterkest motstrøm i vannet.
Det lengste dykket ble utført med scooter, 2 stk sidemonterte 15 liters flasker og 2 stk 11 liters etappeflasker med trimix (helium blanding) som bunngass, samt 2 stk 7 liters flasker med nitrox og oksygen som dekompresjonsgass. Vi dykket også fra vannspeilet innerst i tørrgrotten ovenfor, og la ut ca 30 meter ny line. Denne tunnelen kommer ned i taket ca 40 inne i den vannfylte hovedtunnelen.
Undervanns bilder kommer om kort tid. Dykkerne var Hans Petter Holthe og Jan Arild Aaserud. Vi fikk hjelp av Tormod Andersen og Magnar Dalåmomo. | |||||||||||||||||||||||||
|